| Aasmund Olavsson Vinje |
Aasmund Olavsson Vinje (6.4.1818 - 20.6.1870) Født i Vinje i Telemark, vokste opp på husmannsplassen Plassen (eller Plassevja), i Vinjestoga. Forfatter og journalist.
Vinje blir regnet for å ha vært en foregangsmann i norsk journalistikk med ukebladet Dølen fra 1858. Vinje var en av de første til aktivt å ta i bruk landsmålet til Ivar Aasen.
Kjente dikt av Vinje er "Våren", "Ved Rondane" og "Blåmann".
|
| Alice Tegnér |
Alice Tegnér (1864 - 1943) var en svensk komponist og tekstforfatter. Kjente sanger er f.eks. "Bæ, bæ, hvite lam", "Mors lille Ole" og "Sov du lille spire ung".
|
| Arne Garborg |
Arne Garborg (1851 - 1924) var født i Time på Jæren. Han skrev de fleste av de skjønnlitterære verka sine på landsmål. I 1899 satt Garborg i ei nemnd som skulle foreslå en landsgyldig normal for landsmålet. Garborg sto sterkt på at normeringa best mulig skulle forholde seg til målbruken i hele landet.
Garborg skrev samfunnskritiske, realistiske romaner og skuespill gjennom 1880-tallet, og han var også en av de første som skrev i den retningen som ble kjent som naturalisme.
|
| Bjørnstjerne Bjørnson |
(8.12.1832 - 26.4.1910) Født på Kvikne. Nobelprisen i litteratur i 1903.
|
| Evert Taube |
Axel Evert Taube (1890 - 1976). Født i Gøteborg, vokste opp i fyrvokterboligen på Vinga ø. Begynte å studere kunst og rømte hjemmefra 16 år gammel for å bli kunstner i Stockholm. 18 år gammel mønstret han på et skip, og han treffer etter hvert Karl-Alfred Bolin, Fritiof Andersson og flere av personene som omtales i sangene. Historikk på http://www.everttaube.info
Byssan Lull sies å være en folkevise, trolig norsk eller fra Bohuslen. Den var med i Taubes første visesamling "Sju sjömansvisor och Byssan lull" (1919).
|
| Frimann Clasen |
Frimann Clasen skrev "Lykkeliten" i 1943 til en nyfødt sigøynergutt, altså en forsiktig, men ustoppelig politisk markering mot nazi-regimets menneskesyn.
|
| Inger Hagerup |
Inger Hagerup (1905 - 1985): Allerede som 20-åring abonnerte hum på tidsskriftet Den Røde Ungdom. Hun var litteratur- anmelder i avisen Friheten i mange år. Hagerup er kjent for sine barokt humoristiske barnevers i samlingene Så Rart og Lille Persille. Hennes dikt De brente våre gårder vakte oppsikt i 1941.
|
| L. Budde |
Carl Christian Leopold Gether Budde, 1836-1902, var forstander og forfatter. Etter studentereksamen fra Randers Latinskole begynte han på flere studier, men fullførte dem ikke. Han ble lærer og forstander på forskellige folkehøyskoler.
Etter krigen i 1864 var Budde lærer ved skolen som var tilknyttet Frederik VII.s Stiftelse på Jægerspris, og kom da inn i arbeidet med vanskelige og dårlig stilte barn. Han ble forstander for barnehjemmet Holsteins Minde og grunnla senere barnehjemmet Himmelbjerggården. I mange skrifter og foredrag fremhevet han barnehjemmenes verdi.
I 1871 ble han anerkjent som forfatter med fortellingen "En ungdommelig historie" til avisen "Fædrelandet". Buddes historier vitner om stor medfølelse og forståelse for barns problemer.
|
| Margrethe Munthe |
Margrethe Munthe (27.05.1860 - 20.01.1931) var lærer ved skolene Bolteløkka og Lakkegata i Oslo. Hun er mest kjent for å ha vært den første som skrev norske barnesanger. Sangtekstene er opptatt av god moral og å skille mellom rett og galt, og Munthes hensikt var å bruke sangen som middel til å gjøre barneoppdragelsen mer lystbetont for alle parter.
Kom skal vi synge - 1.samling: 1905, 2. samling 1907, 3. samling 1918 ny utg: 1941-1942, illustrert av Olav Engebrigtsen.
Saa leker vi litt - sang- og gymnastikkleker (barn) 1911
Askepot og den nysgjerrige kone (skuespill; illustrert av Per Aabel) 1918
Prinsessen og det halve rike (barnekomedie) 1923
|
| Nordahl Rolfsen |
Nordahl Rolfsen (1848 - 1928), forfatter og pedagog
Skrev "Lesebok for Folkeskolen", som var det mest brukte læreverket i sin tid. Han samlet en mengde barne- og ungdomslittertur av flere forfattere for å gjøre det mer tilgjengelig, og han utga egne fortellinger og sanger. Listen over utgivelser er svært lang.
|
| Per Sivle |
Per Sivle (1857-1904). Født i Aurland i Sogn og Fjordane, vokste opp på Stalheim, like utenfor Voss. Sivle levde i fattigdom og han hadde dårlig helse. Han mistet moren sin som liten og forteller om henne i flere dikt.
Sivle var avisredaktør under unionsstriden med Sverige og kampen for norsk selvstendighet. Sivle skildrer alt fra sin egen barndom i «Soger» til arbeideres kamp for bedre kår i «Streik». Han blir regnet som vår fremste «heimstaddikter» gjennom sine skildringer av bygdenorge og sitt eget lokalmiljø.
|
| Peter Lemche |
Peter Sørensen Lemche, 1835-1901, eide gården Nordre Onsgaard i Hellerup. Han drev gården og var i tillegg sangskriver og komedieforfatter. Lemchesvej og Onsgaardsvej ved Hellerup kirke minner om Peter Lemches.
|
| Sigbjørn Obstfelder |
Sigbjørn Obstfelder (1866 - 1900) er regnet for en av de første modernister i Norge. Hans første diktsamling kom i 1892. Debuten med rimfrie og ustrofisk oppbygde dikt (Digte, 1893) vakte oppsikt pga. sin dristige form. Kjent for sine skildringer av angst og ensomhetsfølelse. Var opptatt av kjærligheten som drivkraft i tilværelsen.
Størstedelen av produksjonen hans består av dikt, men han skrev også romaner, skuespill og kortprosatekster. I hans forfatterskap er det en glidning mellom sjangerne. Mange av tekstene hans, uansett sjanger, preges av en musikalsk rytme.
|
| Thorbjørn Egner |
Thorbjørn Egner (12.12.1912 - 24.12.1990) Forfatter, tegner og grafiker.
Han skrev lesebøker for grunnskolen, hadde barneprogrammer på radio og skrev bøker som er dramatisert for teater. Både bøker og skuespill er oversatt til mange språk.
Thotbjørn Egner skrev bl.a. "Karius og Baktus", "Folk og røvere i Kardemomme by" og fortellingene om Hakkebakkeskogen.
|
| Ukjent forfatter |
Vi kjenner ikke opphavet til denne sangen. Men teksten er lang og ordbruken er forholdsvis moderne, så vi regner med at det skal være mulig å spore opp informasjonen. Alle sanger har et opphav, selv om de kan ha vandret lenge uten at folk helt vet hvor de kommer fra.
Vet du noe om denne sangen? Skriv det i forumet eller send oss en epost!
|